meny
                 
Startsiden
Nordmøre
Romsdal
Sør-Trøndelag
  Frøya
  Hemne
  Hitra
  Alfabetisk
  Bransjer
  Klæbu
  Meldal
  Melhus
  Midtre Gauldal
  Orkdal
  Rennebu
  Rissa
  Skaun
Kommunenvår søker medarbeidere
Om oss



Loading




Hitra kommune


Hitra kommune

7240 HITRA

Tlf sentralbord: 72 44 17 00

E-post: postmottak@hitra.kommune.no

Hjemmeside: www.hitra.kommune.no

Fakta om Hitra:

4385 innbyggere (Aug. 2011)

Areal: ca 685 km²

Høyeste punkt: Mørkdalstuva, 345 m.o.h

Laveste punkt: Hitratunnelen, 264 m under havet

Ordfører: Ole L. Haugen (AP) ole.laurits.haugen@hitra.kommune.no

Rådmann: Roger Antonsen roger.antonsen@hitra.kommune.no










 

Nytt rådhus – ny tid

Hitra er en av Trøndelags flotteste naturperler og innbyggernes store stolthet. I følge historiebøkene har den gamle kystkommunen vært bebodd i 11.000 år. I dag er Hitra en moderne kommune i stadig utvikling og med mange spennende prosjekter på gang. En blomstrende kystnæring har sørget for stabil sysselsetting og en god befolkningsvekst. I løpet av årene har tallet på hytter og fritidsboliger kommet opp i rundt to tusen enheter. Tro likevel ikke at stedet for ferie og rekreasjon betyr at livet står stille. Tvert imot - i kommunehuset på Fillan legges det stadig nye planer for hvordan øya skal utvikle seg til å bli enda mer attraktiv – for alle.


Hitra er Norges største øy sør for Lofoten. Derfor kan øya gjestfritt rydde plass til de mange som ønsker seg et feriested i den trønderske idyllen. Det sies at det befinner seg rundt 2500 holmer og skjær innenfor kommunegrensene. Dette bildet er tatt mot Dolmsundet og viser den varierte naturen med grønn vegetasjon og et maritimt kystmiljø. 

De ansatte ved rådhuset har den siste tida levd side om side med både maskiner og håndverkere. Lokalene er under omfattende oppussing, og i løpet av høsten 2011 kan de besøkende ønskes velkommen i en fornyet drakt. Den kaotiske byggeperioden skal ikke gå utover servicetjenestene, ifølge daglig leder for servicetorget Brit-May Melandsø. Hun forteller at de prøver etter beste evne å hjelpe publikum på samme måte som før, selv om de holder til i provisoriske omgivelser. Arbeidsoppgavene har imidlertid utviklet seg mye de siste årene, og handler om langt mer enn å betjene telefon og skranke.

- Målet er å legge mange av de regelstyrte tjenestene fra fagetatene til oss. Det betyr at vi kan behandle enkelte typer søknader og drive med saksbehandling, for eksempel innen byggesaker.

 De ansatte ved servicetorget har allerede overtatt enkelte oppgaver som behandling av ambulerende skjenkebevillinger, bostøtte og rapportering om kontantstøtte. De er også behjelpelige med å sette opp avtaler med saksbehandlere på plankontoret.

- På den måten kan vi sørge for å sette av tid til et møte i avtaleboka til den enkelte. Da får saksbehandleren også mulighet til å forberede seg til besøket, slik at det blir mest rasjonelt for begge parter. Mange er ofte ute på befaring på dagtid, og ikke å treffe på kontoret. Da kan det være greit å sikre seg en avtale på forhånd og slippe bomtur.

 

Tilgjengelighet og en god dialog med befolkningen, er den viktigste oppgaven til både byråkrater og politikere. Derfor ble det i januar 2011 opprettet en egen prosjektstilling innen informasjon og kommunikasjon. Prosjektleder Wiviann Iversen Selvåg skal i tida som kommer ha fokus på å bygge opp gode kommunale internettsider.

- Målet er å få til en forvaltningstjeneste som er åpen tjuefire timer i døgnet. Publikum skal når som helst kunne klikke seg inn på nettsiden og ta ut søknadsskjema til alt fra barnehageplasser til jobb- og byggesøknader. Dette gjør oss enda mer tilgjengelige, og brukerne slipper å forholde seg til åpningstiden i kommunehuset, sier Iversen Selvåg. Referat fra politisk virksomhet og direkte overføringer fra kommunestyremøter skal selvfølgelig fortsette som før. Nå håper hun at så mange som mulig vil følge med på ”nyhetene” fremover og bli fornøyd med de døgnåpne kommunale tjenestene.

 

(artikkelen fortsetter under bildene)
 

De ansatte på servicetorget er kommunens viktige ansikt og stemme utad. De fyller først og fremst en viktig rolle som formidlere av kontakt mellom publikum og kommunen. Fra v. prosjektleder for informasjon og kommunikasjon Wiviann Iversen Selvåg, daglig leder for Servicetorget Brit-May Melandsø og servicemedarbeider Mette Brasøy.

 


Enheten for plan, landbruk og miljø har tilhold i 2.etasje på brannstasjonen under byggeperioden. Her er noen av de ansatte vi traff på plankontoret. Fra venstre dataingeniør Ola Grjotheim, dataingeniør Torgeir Sæther, kommunalsjef Dag Robert Bjørshol og naturforvalter/GIS konsulent Arne Aarnes.

 

Kæm e hitterværingen?

 

Rådmann Roger Antonsen begynte i stillingen i februar 2010. Etter flere år som rektor ved Fillan barne- og ungdomsskole var han fra før et kjent ansikt for de fleste i kommunen. Antonsen har også over tjue år bak seg i Forsvaret, den siste tida som generalintendant. Når han i dag har den viktig stillingen som kommunens administrasjonssjef, har han god bruk for den tidligere ledererfaringen fra de ulike etatene. Som ektefødt hitterværing er han selvfølgelig godt kjent med både øykulturen og innbyggerne på Hitra. Når vi spør hva som karakteriserer hitterværingen, kommer han med følgende karakteristikk.

- Hitterværingen er raus, åpen og flink til å se muligheter. Det hersker en sterk utviklingsiver blant oss, og du kan si at vi ofte sitter ”langt frempå stolen”, sier Roger Antonsen. Han understreker at Hitra ikke er noen A4 kommune.

 - Vi har en høy arbeidsinnvandring og dette gir oss både muligheter og utfordringer. Vi må sørge for at integreringen skjer på en god måte og vi har mange tanker rundt dette. Med den kulturhistorien vi har og mulighetene som ligger her, har vi gode forutsetninger til å løse de fleste opgavene.

Det er for tiden stor vekst i antall hytte- og fritidseiendommer på Hitra. Dette har ikke minst sørget for en positiv utvikling for næringslivet i kommunen. 

- Det er hyggelig å se at også hyttefolket i stor grad benytter seg av handelstilbudet som finnes her. Det er derfor viktig at vi sørger for å ha et godt butikksortiment og kan dekke etterspørselen i alle bransjer.

Selv om øya i dag kan tilby et godt helse- og omsorgstilbud til befolkningen, er det fortsatt mange som må ta turen til Trondheim for å få utført enkelte spesialhelsetjenester. Nå ønsker kommunen å knytte til seg noen av de ressursene som ligger blant fritidsbeboerne.

- Vi vet at mange tar såkalte ovale feriehelger, og da hadde det vært flott om spesialister innen medisin og tannhelse, audiografer og andre fagfelt hadde sett muligheten til å tilby sin fagkompetanse her hos oss, sier rådmannen. 

Det skjer mye i kommunal regi for tiden og som øverste leder i administrasjonen, bør han helst ha stålkontroll på det meste. Det innebærer budsjett, utredninger, og samarbeidsavtaler med mange viktige aktører. I disse dager omfatter dette både den nye Samhandlingsreformen, den nye kysthavna og mulighetene for at Hitra skal bli et av Midt-Norges viktigste trafikk- og logistikknutepunkt.



- Vi har store ambisjoner for Jøstenøya, sier rådmann Roger Antonsen. I bakgrunnen bygges molo til den nye hurtigbåtkaien. Jøstenøya er et naturlig regionalt knutepunkt for både ordinær passasjertrafikk, reiselivsaktivitet og lakseeksport til kontinentet.

 

Hitra kysthavn og Hitraterminalen

En av de virkelig store satsingene i kommunen foregår nå på Jøstenøya.Det første byggetrinnet i etableringen av Hitra Kysthavn og Hitraterminalen er allerede godt i gang. Dette innebærer utbygging av en ny kai med tilhørende terminalbygg, kran og ro-rorampe på østsiden av Jøstenøya industriområde. Den sentrale beliggenheten kan på sikt gi store muligheter for reiselivsnæringen og utvikling av passasjertilbudet. Flere transportører er interessert i å leie fasiliteter for landing/videretransport i regionen, omlasting og så videre. Hitra kommune ble fra 01.01.11 en del av Kristiansund og Nordmøre havn IKS. Denne alliansen vil gi eierkommunene store muligheter for næringsutvikling i årene fremover. Hitra kommune ønsker også å tilrettelegge for et etablering av et stort industriareal sør-vest på Jøstenøya. Det er derfor lagt ut for salg et tomteområde på ca 100 dekar for interessenter. Bygging av en ny  eksporthavn, som vil være Norges første mathavn (Food Port), vil gi store muligheter for sjømatindustrien, ikke bare på Hitra, men for hele Midt-Norge. Målet er at flest mulig bedrifter ser mulighetene i å etablere et samlet bærekraftig industrimiljø i dette området. Det vil for mange kunne medføre økt produksjon og en mer effektiv og miljøvennlig logistikk. På Hitra vil dette ikke minst avlaste veinettet og tungtrafikken som hver dag går inn og ut av kommunen. Nå satser både byråkrater og kommunens folkevalgte på å ta ibruk sjøveien for fullt. Målet er at Jøstenøya med årene skal fremstå som det mest komplette industri- og logistikkområde for marin sektor i Midt-Norge.

 

 

Livsstil - og folkehelsesenter

 

Som følge av Samhandlingsreformen som trer i kraft i 2012 skal kommunen i årene fremover øke fokuset på forebyggende helsearbeid. Planene er å samle de nye tiltakene i et kommunalt livstils- og folkehelsesenter. Det jobbes derfor nå med utbyggingsmuligheter i tilknytning til Hitrahallene og Hitra helsetun. Sentralt i dette arbeidet står etableringen av Treningsklinikken. Her skal det gis tilbud om individuell trening etter henvisning fra lege, spesialhelsetjenesten og NAV, til alle som er eller står i fare for å utvikle diabetes, kols, hjertesykdom, rusproblemer, fedme og andre livsstilsykdommer. Klinikken blir samlokalisert med legehelsetjenesten, rehabiliteringstjenesten, psykisk helsetjeneste, hjemmetjenesten, helsesøstertjenesten og Hitra lokale medisinske senter. Med idretts- og svømmehall under samme tak, vil dette bety et svært godt og omfattende helsetilbud i årene som kommer. Hitra LHL har også inngått et samarbeid med kommunen om dette prosjektet.

 


Idrettsanlegg og helsetjenester er allerede samlokalisert på Fillan. Med økte fagressurser og gode samarbeidsløsninger vil kommunen i årene fremover kunne tilby et komplett tilbud for ulike målgrupper.

 


Svømmehallen ble bygd i 2003, og har i løpet av årene vært til stor glede for både store og små hitterværinger. På bildet ser vi tre generasjoner kose seg i vannet. Fra v. Leander Røvik, Jan Øyvind Røvik, Hanne Zahl, Bjørn Robert Johansen, Emil Røvik og Kari Monica Johansen.

 

Reportasje: Inger.Steigendal.Aas@kommunenvar.no 




• Ahs Maskin
• AKVA group
• Alfo
• Amadeus Frisør
• Ansnes Båtbyggeri
• Arnfinn Olsen
• Autosentrum
• Bergheim Blomster
• Boutique Helene
• Brannvern og bygningsservice
• BRH. Anleggsdrift
• Bygger’n Hitra
• Byggmester John Lervold
• Dalpro
• Eid Hyttefelt
• Elektro 1 Hitra og Frøya
• Elektro Team
• El-Konsult
• Fargerike - Hitra malerforretning
• Fillan Snekkerverksted
• Fjellvær Gjestegård
• Glass-Service A. Audestad
• Hestnes Offshore & Aquaservice
• Hitra Anleggservice
• Hitra Bygg & Betong
• Hitra Bygg & Snekkerservice
• Hitra Båthotell
• Hitra Kjøleservice
• Hitra kommune
• Hitra Kranservice
• Hitra leirskole
• Hitra Regnskap
• Hitra videregående skole
• HitraFisken
• Hitralaks
• HitraMat
• Hitrapallen
• Hitrarosa
• HT Byggservice
• Joker Dolmøy
• Joker Knarrlagsund
• KN Entreprenør
• Knarrlagsund Byggvare
• Knarrlagsund Slip og Mekk
• Kystbygg Hitra
• Kystplan
• Kaasbøll Boats
• Lerøy Midnor
• Marine Harvest
• Maskinentreprenør Kjell Reitan
• MX Sport Hitra
• Måsøval Settefisk
• Odontovet
• Pikene på Torget
• R.B. Byggservice
• Ragn-Sells avd. Frøya
• Regnskapsfokus
• Rørleggerteam
• Sparebank1 / Eiendomsmegler1
• Terje Lossius
 

(c) Ramvik
Alltid oppdatert med Zonate® CMS fra Ramvik