Silsethytta

Silsethytta i bruk i snart 100 år.

Det er ikke mange begrep som er så synonyme med Gjemnes som Silsethytta. Den ble bygd av Kristiansund Idrettsforening allerede i 1911, og fremdeles er den i full bruk. Først og fremst av skiglade kristiansundere. Slik har mange opp gjennom årene fått et forhold til Gjemnes, og det kan nok være en forklaring på den store interessen for hyttebygging i Gjemnes fra den kanten. Kristiansund Idrettsforening er fremdeles oppegående, og det er nå Trond Sæterøy som er leder.

Silsethytta er et yndet utfartssted som byr på fine forhold for skientusiaster.

Hytta har både 6, 8 og 10-mannsrom på loftet i de to fløyene. Til sammen gir det sengeplass for 40 personer. Et glimrende skiterreng like utenfor stuedøra gjør den attraktiv på vinterstid, men også om sommeren er det flott her oppe med Silsetvatnet like ved. Hytta framstår nå nyoppusset og fin, og endelig er også det skjemmende skuret i framkant revet. Hytta inneholder kjøkken med dekketøy til 50 personer, to stuer og dusj og wc. Stedet har vært mye brukt til leirsted, men uansett formålet med leie må man ha en prat med altmuligmann Gunnar Sørvik som koordinerer all leien. Om vinteren må man belage seg på å gå fram til hytta til fots, men det går an å leie scooter for å få fraktet opp forsyninger. Om sommeren er det godt kjørbart fram til hytta.

Opprinnelig var det i skisportens barndom at ivrige kristiansundere fant fram til dette stedet og fikk kjøpt tomt og bygd hus her av planktømmer i 1911. Hytta ble snart for liten og et par år senere ble den påbygd igjen. Snart ble det arrangert skirenn her, og folk kom fra hele fylket og Trøndelag for å delta i Silsetrenna, som snart ble et begrep. Størst var visstnok NM, eller landsrenn som det het da, som ble arrangert i 1925. Da skal det ha vært et publikum på 5000 ved hytta.
Det ble slutt på arrangementa i 1964, men stedet har lenge vært et yndet leirsted. Slik fikk mange av den generasjonen som voks opp etter krigen et godt forhold til hytta, vinterlivet og til Gjemnes kommune. Kommunen har nå digitalisert flere hundre bilder som er tatt gjennom årene ved utfartsstedet, og disse er det mulig å få se om man stikker innom Olav Bjørn Nilssen på kulturkontoret. 

Hytta framstår nå ryddig og fin etter at skuret som lenge sto foran her er revet.

Dette bildet viser hytta rundt 1920.