meny
                 
Startsiden
Nordmøre
Romsdal
Sør-Trøndelag
  Frøya
  Hemne
  Hitra
  Klæbu
  Meldal
  Melhus
  Midtre Gauldal
  Orkdal
  Rennebu
  Alfabetisk
  Bransjer
  Blomster og planter
  Byggevarer- og byggefirma
  Dagligvarer og forbruk
  Elektro og data
  Helse og velvære
  Klær og fottøy
  Kommunen
  Maskin, bil og båt
  Maskinentreprenører
  Møbler
  Produksjon og håndverk
  Reiseliv
  Tjenester
  Rissa
  Skaun
Kommunenvår søker medarbeidere
Om oss



Loading




Kraftverkene i Orkla (KVO)


Kraftverkene i Orkla (KVO)

Berkåk

7391 RENNEBU

Telefon: 72 42 83 00

E-post: firmapost@tronderenergi.no

Hjemmeside: www.tronderenergi.no




 

Forvalter kraftressursene i elva

Helt siden første spadetak ble tatt i 1978 har kraftutbyggingen i Orkla hatt stor betydning for Rennebu. KVO har opp gjennom årene vært en viktig bidragsyter på flere områder – kanskje først og fremst i form av økt handlefrihet for kommunen. Men utbyggingen har også åpnet en rekke andre dører. Etablering av nye arbeidsplasser og synergieffekter til handel og tjenesteyting har gjort hjørnesteinsbedriften KVO til en viktig drivkraft i lokalsamfunnet.


Administrasjonsbygget til KVO sett fra luften. Bygget ble ferdigstilt i 1982, og ligger sentralt på Berkåk. Foto: Steve Halsetrønning 

Forhistorien til kraftutbyggingen i Orkla/Granavassdraget startet tidlig på sekstitallet. Oppkjøp av fallrettigheter skjøt fart, og planleggingen for utnytting av disse ble satt i system. I 1973 dannet de involverte interessentene selskapet Kraftverkene i Orka (KVO). Selskapet eier i dag fem kraftverk – Ulset og Litjfossen på Tynset, Grana og Brattset i Rennebu og Svorkmo i Orkdal. TrønderEnergi Kraft i Trondheim fungerer som operatør, mens driftskontoret og produksjonssentralen ligger på Berkåk. Herfra styres alle kraftverkene - 24 timer i døgnet.

 

Utbyggingsplanene vakte sterke følelser blant lokalbefolkningen, både blant tilhengere og motstandere. Behovet for elektrisk kraft var raskt voksende, samtidig som det unektelig var kontroversielt med neddemming av Innerdalen og Nerskogen. Våren 1978 falt klubba på Stortinget, tre måneder etter et stort folkemøte på Berkåk og årelange debatter i media. Samme høst tok utbyggingen til.

 

- Med unntak av aksjonen i Innerdalen, foregikk det meste av motstanden i fredelige former. Sett i ettertid er de aller fleste positive til utbyggingen i dag, og det hersker harmoni mellom de berørte parter, sier produksjonssjef Knut Ivar Nyhaug.

(Artikkelen fortsetter under bildet) 


Overløpet på Storfossdammen en vakker vårdag i mars. Foto: TrønderEnergi

 

Utbyggingsperioden pågikk fra 1978 til 1985, med Nerskogen som første prosjekt. På det meste var over 1000 mann i arbeid. I kjølvannet av utbyggingen ble en rekke bygg- og anleggsfirma etablert. Videre opplevde næringer som drev innen handels- og tjenesteyting store positive synergieffekter. Men det var først etter at kraftverkene ble satt i drift at man så de virkelige ringvirkningene.

 

- Statlige overføringer er fastlåst til bestemte formål, mens kraftinntektene er noe politikerne kan disponere lokalt. For Rennebu sin del har disse inntektene hatt stor betydning for sosial infrastruktur. Man har hatt større frihet ved utbygging av blant annet barnehager, skoler og omsorgsinstitusjoner, sier Nyhaug.

 

Utbyggingen kostet i alt 2,7 milliarder kroner. De senere årene har det imidlertid vært gunstig å være i kraftbransjen, og selskapet er i dag gjeldfritt. Man regner med at KVO årlig genererer 30-40 millioner kroner.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Brattset kraftverk er et åpent anlegg, som hvert år tar imot mange besøkende. Her ser vi maskinsalen med de to generatortoppene på plass. Brattset er det største kraftverket i Orklavassdraget. Foto: Tore Wuttudal

 

Dersom man ser bort fra kommunen, er KVO med sine 40 ansatte den største arbeidsgiveren i Rennebu. Her finner man både ingeniører, elektrikere og mekanikere. Med mange fagområder å dekke, er det viktig at man velger de flinkeste av de flinke.

 

- For tiden har vi et generasjonsskifte på gang, med mange nye ansikter i organisasjonen. Vi legger vekt på å drive effektivt, og regner oss for å være flinke til å utnytte ny kunnskap. Blant annet utvikler vi stadig datamodeller for å kunne utnytte vannet på best mulig måte. Vi skal generere både penger og strøm, og riktig timing på produksjonen er avgjørende for hvor godt man lykkes, forteller Nyhaug.

 

Av den grunn er fagfolkene på KVO ekstremt opptatt av været. Man opererer med egne værmeldinger for hvert område, og fra den døgnbemannede produksjonssentralen har man full kontroll på hver minste bevegelse i vassdragene. Takket være dagens teknologi er energiutnyttelsen nå såpass effektiv at KVO bruker vannet tre ganger fra det renner ut på Kvikne til Orkdal.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Driftssentralen utgjør selve hjertet i administrasjonsbygget på Berkåk. I tillegg til styring av bedriftens egne anlegg, kontrolleres samtlige kraftverk i Trønderenergi herfra. Fra venstre daglig leder Knut Ivar Nyhaug, Stig Løfshus og Inge Grut.

 

Via Orkla Fellesforvaltning har KVO et godt samarbeid med rettighetshaverne i vassdraget. Dette til tross for at partene i utgangspunktet har vidt forskjellige interesser. Selskapet bruker hvert år cirka to millioner kroner på forskningstiltak, blant annet for å følge med på laksebestanden. Denne forskningen har pågått i tredve år, og Orkla er dermed en av de mest dokumenterte elvene i landet når det gjelder å avdekke faktiske forhold rundt laksestammene.

 

Et annet prosjekt som har vakt en viss oppmerksomhet, er satsingen på kraftutbygging i Uganda.

 - Tiden med store utbygginger i Norge er forbi, og TrønderEnergi ville derfor satse utenlands. I Uganda finnes det et umettelig behov for kraftproduksjon, og som en integrert funksjon i TrønderEnergi sin virksomhet har KVO også hatt en viss rolle i prosjektet. Anlegget ble satt i drift i oktober 2009, og har i alt 13 ansatte. Litt startvansker har vi hatt, og man har møtt andre utfordringer enn det rent tekniske. Konklusjonen er likevel at det har gått bra hittil, og per i dag foreligger det også planer om ytterligere utbygginger, forteller Nyhaug.

 

Det er likevel i Orkla- og Granavassdraget at KVO har sitt kjerneområde. Herfra genereres en samlet middelproduksjon på 1250 GWh, og disse produksjonsressursene kan ikke flyttes. Kraftproduksjonen er stedbunden, uansett ytre forhold. Det lover godt for Rennebu og lokalsamfunnet.

 

Kraftledninger må til både nordover og sørover for å få krafta på samkjøringsnettet. Her henger Kai Otto Nilsen over Orkla mens han reparerer en skade på linja Grana-Orkdal. Foto: Johan Hilstad

 

Reportasje: Merete.Fossum@kommunenvar.no




• A-R Helgemo
• Berkåk Veikro og Gjestegård
• Byggmakker Berkåk
• Fossmo Transport
• Fridar Skjerve
• Geir Aspeggen Transport
• Gerts Import
• Grindal Brukt & Nytt
• Inter Revisjon
• John Olav Vognild
• Kraftverkene i Orkla (KVO)
• Kvikne-Rennebu Kraftlag
• Rennebu Avløserlag
• Rennebu Bygdeservice
• Rennebu drosjesentral
• Rennebu Transport
• Retura Sør-Trøndelag
• Rørlegger`n Edvin Eide
• SpareBank1 SMN
• Williams Varetaxi
• Økonor Berkåk
• Å Gartneri
 

(c) Ramvik
Alltid oppdatert med Zonate® CMS fra Ramvik