Støren Trelast

Historie med dimensjoner

Bedriftens historie strekker seg tilbake til 1953, da tjuesju av bygdas skogeiere slo seg sammen og stiftet Støren Andelssagbruk. Den gang hadde de nok ingen tanker om at de var med på starten på det som etter hvert skulle utvikle seg til å bli en av kommunens viktige hjørnesteinbedrifter, hvor 75 ansatte i dag har sitt arbeid.

Støren Trelast har siden femtitallet vært en viktig arbeidsplass i dalføret. Dette bildet er tatt i 1971, etter at de første tømmerbilene med griplaster ble innkjøpt.

De ivrige skogbøndene hadde nok vært stolt av dagens produksjonsanlegg, og kanskje en smule forundret over mulighetene den høyteknologiske utviklinga har medført. Det var så langt fra datamaskinene som styrte da den første tømmerstokken ble sendt gjennom saga en julidag i 1954. I dag foredles årlig 70 000 kubikkmeter grantømmer, og det moderne produksjonsutstyret og et effektivt transportapparat sikrer korte leveringstider til kunder i både inn og utland.

Støren Trelast eies av ST gruppen, som er et selvstendig selskap hvor Kjeldstad Holding AS etter oppkjøpet i 2008 har  72 % av aksjene. Resterende eies av skogeiere, ansatte og Midtre Gauldal kommune. Foruten produksjonsdelen omfatter drifta også Byggmakkerbutikker både på Støren, Berkåk, Oppdal, Røros og Tynset.

Trelastprodusenten må sies å ha hatt stabile aktører i lederstolen opp gjennom årene. Siden femtitallet har det bare vært tre ledere, Johan Bjerke (1957 -1974), Petter Langen (1974 -1988), og dagens administrerende direktør Roar Gylland, som har ledet bedriften i over tyve år. I jubileumsberetningen som ble skrevet i 2003, får ledelsen opp gjennom årene skryt for å ha satset riktig med hensyn til kontinuerlig investeringer i produksjonsutstyr, samt satsingen på å bli en totalleverandør innen trelast og byggevarer. Støren Trelast var den første aktøren i distriktet som begynte å tilby begge deler. Det gjør at de har skaffet seg flere bein å stå på, og dermed god dekning for sitt etablerte slagord – ”Alt på ett sted”.

Skogeierne som stiftet Støren Andelssagbruk i 1953 satset på at de gjennom felles drift skulle sikre avsetning av tømmer og forbedre sin egen økonomi.
 

Dagens ledelse ved Støren Trelast består av f. v. salgssjef Kjell Aune, butikksjef Leif Selbekk, divisjonsleder Irene Høgsteggen, økonomisjef Tom V. Svendsen, logistikksjef Ulf Hagestuen og adm. direktør Roar Gylland.

 

Fornøyde kunder har kjøpt materialer for å legge nytt tak på hytta på Ilbogen. Fra v. Guro Haugerud Wold, Bjørn Haugerud, Andrea Haugerud og Reidun Johanne Haugerud.

Moderne sagbruk

Støren Sag og Høvleri AS, har et stort og moderne produksjonsanlegg med sagbruk, høvleri, tørkeanlegg, sorteringsanlegg, impregneringsanlegg og videreforedling. Her produseres årlig trelast av omkring 70000m3 grantømmer, og det er datateknologi som styrer store deler av prosessen.

Produksjonssjef Ola Haukdal har vært ansatt ved trelastbedriften i over tretti år. I bakgrunnen sørger vanningsanlegget for at tømmeret ikke tørkes ut og får sprekker.

Å skjære tømmer var i gamle dager et fysisk tungt arbeid som krevde mye mannskap. Før tømmerbilene ble utstyrt med kran eller andre hjelpemidler, var det mang en sjåfør og plankebærer som fikk problemer med armer og rygg. Med dagens maskiner er arbeidet lettere, men det må fortsatt være et sterkt fokus på sikkerhet og miljø. Mye tyder på at dette arbeidet har lyktes, ettersom bedriften for noen år siden mottok Midt Nor Bedrifthelsetjenestes miljøpris. Vi blir fortalt at mange som begynner ved Støren Sag og Høvleri blir værende lenge, et godt bevis på at en høy trivselsfaktor så absolutt er til stede.

En av dem som har over tretti år lang fartstid i bedriften, er produksjonssjef Ola Haukdal. Sommerjobben han skaffet seg i 1971 skulle vise seg å bli utslagsgivende for veien videre. I dag er han fortsatt en travel mann, med overordnet ansvar for produksjonen og 35 ansatte.

-I dag produserer vi dobbelt så mye som den gangen jeg begynte her, samtidig som teknologien selvfølgelig har ført til mindre mannskap, sier Haukdal.

Han understreker at kravet til kvalitet har økt merkbart i takt med den maskinelle utviklingen.

Tømmeret styres med datateknologi, eksempelvis blir hver enkelt tømmerstokk målt via digitale utregninger. På toppen av bygningen sitter operatører og vokter saglinja via et årvåkent blikk på dataskjermene.

Alt blir utnyttet, og mye av det som ikke brukes til trelast går til grovindustrien, blant annet til Norske Skog i Skogn som bruker den til produksjon av avispapir. Industriflisa er grov flis som produseres av det trevirke som ligger ytterst i tømmerstokken og ikke kan brukes til trelast. Denne delen utgjør 35 % av tømmervolumet som kjøpes inn. Barken brukes til energiproduksjon (biobrensel) på eget anlegg, og noe selges som dekkbark. Sagflisa selges til landbruket som benytter den til husdyrstrø.

Rundt 30 -40 % av all produksjon eksporteres til Tyskland, Belgia, Polen, Sveits, England og Island. Resten selges i Midt-Norge, og mange kjøper direkte fra lageret på Støren.

Operatør Jens Lilleholte passer på at alt går riktig for seg, overvåkingsskjermene sørger for at han har god kontroll over saglinja.

Bark blir biobrensel

I 2006 bygde Støren Trelast to nye trelasttørker og et nytt fyringsanlegg, basert på egenprodusert biobrensel som energikilde. I hovedsak fyres det med bark, og anlegget har en kapasitet som langt overstiger bedriftens eget behov.

Produksjonssjef Ola Haukdal skulle ønske flere ville benytte seg av overskuddsvarmen fra fyringsanlegget på Støren. Den produseres i det blå bygget i bakgrunnen. 

Støren Trelast har vært på en kontinuerlig frierferd hos lokale myndigheter helt siden syttitallet, da det gamle fyringsanlegget ble bygd. Man mener at den store mengden overskuddsvarme burde kunne utnyttes av flere aktører, ikke minst fordi det er en svært miljøvennlig energiproduksjon. 

-Fyringa er basert på egenprodusert biobrensel og har god forbrenning med svært lave utslipp. Det er stort sett bare vanndamp som kommer opp fra pipa, ifølge Ola Haukdal. 

Biobrenselanlegget har en kapasitet på 3 - 3,5 megawatt, og av den kapasiteten bruker de selv 1,5 - 2 megawatt til oppvarming av egne bygninger og til kunstig tørking av trelasten.

Trelastprodusentens forslag overfor kommunen har opp gjennom årene vært å legge 1500 meter fjernvarmenett i form av rør over elva fra Støren trelast, noe som vil kunne dekke oppvarming av samtlige kommunale og fylkeskommunale bygg på Støren. Det kan leveres 36000 kilowatt pr døgn som fjernvarme, noe som tilsvarer 1500 kilowatt i timen.

Det er fortsatt dialog mellom industriaktøren og lokale myndigheter, og håpet om en fremtidig avtale om energileveranse er absolutt ikke oppgitt.

Når det gjelder de nye trelasttørkene, var det den økte produksjon av skurlast som var årsaken til behovet for mer kapasitet, forteller Ola Haukdal.

Han forteller at med de nye tørkene er kvaliteten blitt enda bedre, samtidig som leveringstiden er redusert som følge av økt kapasitet. Alt er selvsagt datastyrt, hele produksjonskjeden innebærer høyst avansert teknologi.

I operatørrommet styrer Arnt Ove Lodgaard (t.v) og Bjørn Enlid prosessene i fyringsanlegget.

Komplett byggevareleverandør

Støren Trelast har de siste tretti årene hatt eget butikkutsalg, men det var først i 1990 at dagens lokaler med lager og byggevarebutikk stod ferdig. Fire år etter ble det fullt medlemskap i Byggmakkerkjeden, og dermed også et bredt varesortiment med salg av bortimot alt som har med hus og hjem å gjøre. I dag forsyner de både private og proffe kunder med det de måtte trenge av utstyr og byggematerialer.

I butikken står betjeningen alltid klar til å hjelpe. Bak f. v May Siri Grytdal, Odd Arne Laugsand, Sigrid Marie Skain Andersen og Leif Selbekk. Fora f.v. Britt Johanne Hakvåg og Rolf Flåteplass Moe.

Et raskt overblikk innover lokalene viser at det skal godt gjøres å ikke finne noe en trenger i denne butikken! Varesortimentet er såpass variert at alle familiens medlemmer lett kan la seg begeistre og fristes til å ta med seg noe til kassa. Foruten et assortert utvalg av trelastprodukter i lagerlokalene, bugner butikken av elektroverktøy, hageutstyr, utemøbler, malingsspann, peisovner, bad og kjøkkeninnredninger. Butikksjef Leif Selbekk har travle dager i en byggevarebransje i rivende utvikling. Her må både han og kollegene holde seg godt oppdatert, både på nye byggeforskrifter og ikke minst alle nyvinningene som stadig kommer på markedet. Og folk bruker stadig mer tid og penger på å ha det fint både hjemme og på hytta, ifølge Selbekk.

- Mange vil gjerne ha mer plass, og utvider enten eksisterende bygg eller bygger helt nytt. Det er også populært å kjøpe ferdige byggesett som med enkle grep blir til redskapsboder, eller små hus som kan settes i hagen og gi ekstra sengeplass.

Butikken ligger laglig til for hytteeiere både i retning Røros og Oppdal, og i sommersesongen er det stor trafikk av folk som stikker innom for å få med seg nødvendig utstyr på vei til hytta. Etter at butikken fikk en egen malingsavdeling i 1999, har både fagfolk og ”hobbymalere” gått ut døra med spann og nødvendig tilbehør. Mange sparer seg også tid ved å bestille det de skal ha på forhånd, og henter leveringsklare varer til avtalt tid.

Til tross for at Byggmakker har en omsetning på rundt 160 millioner i året, er det store og ambisiøse planer på gang. Ny byggeklar tomt, nærmere E6 ved innkjørselen til kirka, ligger klar for første spadetak. Her skal det med tid og stunder reises en større butikk med enda flere hyllemeter og varer.

- Vi gleder oss til å flytte, og ikke minst, bli enda mer synlig for forbipasserende, smiler butikksjefen. Det blir spennende å se om han tar med seg ”kaffekroken” nærmere veikanten også.
 

Smilene er aldri langt unna hos de som holder til på lageret. Bakerst f. v. Odd Gunnar Johnsen, Roger Kant, Svein Erik Vagnild, Geir Ove Vagnild, Nils Christian Hovin og Ingvar Næsgård. I midten f. v. Ramyar Baban, Jon Kristian Folstad og butikksjef Leif Selbekk. Liggende foran: Mats Skårvold
 

Støren Trelast gikk inn i Byggmakkerkjeden for fullt i 1994.

 

Reportasje: Inger.Steigendal.Aas@kommunenvar.no