Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg

Foregangsbedrift innenfor klekking og settefiskproduksjon

Denne bedriften er en foregangsbedrift innenfor klekking av yngel og fremforing av settefisk av først og fremst laks og ørret. Det som særpreger dette anlegget er at de har tatt kontroll over vanntilførselen og resirkulerer vannet som brukes her. Dette er en metode som er utviklet mye på grunn av vannforsyningen i området, men den gir også flere andre fordeler i form av kontroll med vanntemperaturen og kvaliteten. Metoden blir nå benyttet også av stadig flere oppdrettsanlegg i Norge.

Tre av eierne foran anlegget til Smøla Klekkeri og Settefisk AS. Produksjonsbygget er på 1200 kvadratmeter og her er 8 basseng for framforing av settefisken. Fra venstre ser vi Mikal Eines, Nils Marius Holm og Roald Bjørneraas.

Daglig leder er Mikal Arild Eines mens Roald Bjørneraas arbeider med regnskap og på anlegget, og Nils Marius Holm har teknisk ansvar. Ved siden av dem er Finn Røstad og Magnar Bjerknes aksjonærer i bedriften som er eid gjennom Smølen Handelskompani.
De som arbeider her ved siden av Mikal, Roald og Nils Marius, er Irene Gulla, Randi Eines, Rolf Strømme og Alf Egil Kvammen. I enkelte perioder der man driver med vaksinering er opp til 7 kvinner også engasjert ved anlegget i 2-3 måneder.

Opprinnelig ble det startet opp i 1984, og i 1999 satset dagens eiere her på oppdrett av ål. Anlegget har også en torskekonsesjon som det er mulig å satse på, men nå er det klekking og framforing av settefisk av ørret og laks som er aktiviteten.

Etter en stor utbygging kom også klekkeriet i gang i 2006. Dette er en krevende produksjon, der ferdig befruktet rogn kjøpes inn og så klekkes i små skuffer på 50 x 50 cm. Der står den til rognsekken er oppspist og selve oppforingen begynner i andre kar. Deretter fores fisken opp til 7 eller 13 måneders alder, og leveres så til oppdretterne. Det skjer med brønnbåt, og et interessant poeng at transportrøret den leveres om bord i båtene med er på hele 2,5 kilometer.
Oppdretterne er blitt større og færre, så god kvalitet på produktet er helt avgjørende. Produksjonen er vanskelig og krever overvåking døgnet rundt. Blir det strømbrudd eller strømblink, går alarmen og aggregatene kobler seg automatisk inn. Fisken blir fort stresset av slikt, men bortsett fra dette har de kontroll med det meste.

Det er bygd egne demninger for vanninntak. Selv om resirkulering og biologisk rensing med tilsetting av oksygen og fjerning av gasser gir ekstra arbeid og kostnad, er det verd det mener driverne. Fordelen er blant annet varmt vann hele året og at man slipper problemene med vårløsningen og forurensinga det medfører på mange andre anlegg.

I slike skuffer ligger rognen til den klekkes og blir yngel, som så settes ut på startforing når rognsekken er oppspist, forteller Irene Gulla.


Her blir fisken vaksinert mot blant annet furunkolose, og disse 8 damene greier 10-12.000 fisk i timen, forteller de. På venstre side ser vi fra venstre Gerd Lervik, Inger Eines, Lillian Golmen og Randi Eines. På høyre side av bordet fra kamera Annelise Gulla Gundersen, Eva Eines, Wenche Skjølberg.


Rolf Strømme fungerer som "anestesilege" og slipper fisken inn på bordet i høvelige porsjoner.


Assar Hopmark foran et kar med fisk. Herfra pumpes fisken gjennom rørene i bakgrunnen opp til etasjen over, der vaksineringen foregår.